Csia_medarbejdere_700x500_7Vi har nettopp feiret, at det er 10 år siden, vi sammen med vår første kunde Spar Nord startet opp med outsourcing i Ukraina. Festlighetene med gode kunder og kolleger ga selvfølgelig anledning til en masse røverhistorier fra ’gamle dager’: Hvordan vi holdt de innledende jobbintervjuer i hotellets møtelokale og ansatte våre første fem utviklere – og først dernest fant et kontorlokale å være i. Og så til i dag, hvor vi er vel etablerte, og mange potensielle medarbeidere henvender seg uoppfordret.

Det siste tiår er sourcing modnet fra å være noe eksotisk og fremmedartet til å ha blitt dagligdags. Verden er vår markedsplass, og vi handler like gjerne med en utenlandsk som med en lokal virksomhet. Tilbudet er enormt, og beslutningen om å outsource kan nesten eksekveres bare med et par tastetrykk.

Risikoen er imidlertid, at vi overser, hvor stor forskjell det rent faktisk er på, med hvem og under hvilke betingelser man inngår avtaler om sourcing. Utenlandske tilbud om quick fixes og sourcing, som lyder for enkelt og godt til å være sant, og hvor en blir lovet gull og grønne skoger, er som regel netopp… for godt til å være sant. Hvis man risper litt i lakken, er det ofte ikke ordentlig styr på tingene. Og det kan få voldsomme konsekvenser.

Hvornår er det, og hvornår er det ikke konsistens mellem egen lovgivning og lovgivningen i sourcing-landet? Hvilke lands lovgivning er, skal eller kan være gjeldende i samarbeidet og ved evt. tvister? Hvordan er regler og rettigheter for IP og ulisensiert programvare – og hvordan forholder vi oss til det? Hvilke eierskapskonstruksjoner arbeider den lokale partner med, hvem eier tingene (og jeg har opplevd mange ’artige’ konstruksjoner de sisste ti år!). Når man i perioder henter sourcede medarbeidere til Norge for å arbeide på prosjekter, hvordan er det da det skal være med visum, arbeidstillatelser, skatt, overenskomster og…? Hvem har styr på det – den utenlandske partner? Det tror jeg knapt.

Når jeg spoler tilbake gjennom ti års erfaringer med outsourcing, er det masser av gode råd å gi videre – både gode råd om, hva man bør gjøre, og gode råd om, hva man ikke bør gjøre. Men selv om det er riktig mange forskjellige råd å gi videre, så kan de allikevel sammenfattes med én fellesnevner: Det skal gjøres ordentlig.

Samarbeide, partnerskap og et godt resultat med outsourcing oppnås kun, hvis alle involverte parter gjør det ordentlig: Det er en langsiktig, strategisk beslutning å outsource, og man skal ville både hverandre og prosjektet, avsette tiden og ressursene – i det hele tatt gå grundig og dedikert til verks. Jeg skriver helt bevisst, at man skal ville hverandre. Som forretningspartner, som virksomhet og som enkeltpersoner. Outsourcing handler om mennesker, og det er min faste overbevisning, at det å gjøre tingene ordentlig i bunn og grunn handler om, at man har samme, grundleggende menneskesyn og tilgang til tingene for å sikre, at man kommer ordentlig gjennom alle aspekter ved outsourcing – både på en rekke generiske parametre og i kontekst med de land og kulturer, man sourcer mellom.

Carsten Hansen
About Carsten Hansen

CEO, Conscensia, cha@conscensia.com